Qigong er et opprinnelig kinesisk treningssystem, med øvelser som kombinerer bevegelse, bevisst pust og ulike former for oppmerksomhetstrening. Bevegelsene er rolige og myke, og synkroniseres ofte med pusten. Oppmerksomheten er stort sett i det kroppslige, det sensoriske.

Kombinasjonen av disse elementene gjør at qigong kan kalles et system for meditativ bevegelse (Larkey et al 2009). Selve navnet qigong kan oversettes med ‘qi-øvelser’ eller ‘qi-arbeid’, der qi er vitalkraften, livsenergien, som øvelsene har til hensikt å kultivere. De eldste skriftlige kildene for slik praksis dateres til det andre århundret fvt. (Kohn 2008).

Opp gjennom århundrene har qigong vært brukt både til forebygging og behandling av sykdom, og også som supplement til stillesittende meditasjonspraksis i taoistiske og buddhistiske klostre. Målet med praksisen kan være både bedre helse og åndelig fordypelse, slik det kommer til uttrykk i det kinesiske utsagnet xing ming shuang xiu, eller “spirit and body both cultivated" (Cohen 2000). Tradisjonen er fundert på en innsikt i at kroppen, pusten, følelsene og bevisstheten står i et innbyrdes gjensidighetsforhold. Ved å nyttiggjøre seg denne kunnskapen, har man i qigongtradisjonen skapt et treningssystem som er uvanlig helhetlig i sin tilnærming til menneskelig utvikling og helse.

Kilder:

Cohen, Kenneth S. 2000. The Way of Qigong. The Art and Science of Chinese Energy Healing

Kohn, Livia. 2008. Chinese healing exercises. The tradition of Daoyin

Larkey L, Jahnke R, Etnier J, Gonzalez J. “Meditative movement as a category of exercise: implications for research.” Journal of Physical Activity and Health. 2009 Mar;6(2):230-8